Og det skjedde, da min sønn gikk inn i sitt bryllupskammer, at han falt ned og døde.

And it so came to pass, that when my son was entered into his wedding chamber, he fell down, and died.

Da slukket vi alle lysene, og alle naboene mine kom for å trøste meg, så jeg hvilte til den andre natten.

Then we all overthrew the lights, and all my neighbours rose up to comfort me: so I took my rest unto the second day at night.

Og det skjedde, da de alle hadde sluttet å trøste meg, for at jeg skulle finne ro, at jeg sto opp om natten og flyktet, og kom hit til denne marken, som du ser.

And it came to pass, when they had all left off to comfort me, to the end I might be quiet; then rose I up by night and fled, and came hither into this field, as thou seest.

Og jeg har nå besluttet ikke å vende tilbake til byen, men å bli her uten mat eller drikke, men sørge og faste inntil jeg dør.

And I do now purpose not to return into the city, but here to stay, and neither to eat nor drink, but continually to mourn and to fast until I die.

Da forlot jeg betraktningene jeg var i, og talte til henne i vrede, og sa:

Then left I the meditations wherein I was, and spake to her in anger, saying,

Du dåraktige kvinne over alle andre, ser du ikke vår sorg, og hva som skjer med oss?

Thou foolish woman above all other, seest thou not our mourning, and what happeneth unto us?

Hvordan vår mor Sion er full av sorg, og ydmyket, sørger svært?

How that Sion our mother is full of all heaviness, and much humbled, mourning very sore?

Og nå, siden vi alle sørger og er triste, for vi er alle i sorg, sørger du for én sønn?

And now, seeing we all mourn and are sad, for we are all in heaviness, art thou grieved for one son?

For spør jorden, og den skal fortelle deg at det er den som burde sørge for tapet av så mange som vokser på den.

For ask the earth, and she shall tell thee, that it is she which ought to mourn for the fall of so many that grow upon her.

For fra den kom alle først, og fra den skal alle andre komme, og se, de vandrer nesten alle mot ødeleggelse, og en mengde av dem er fullstendig utryddet.

For out of her came all at the first, and out of her shall all others come, and, behold, they walk almost all into destruction, and a multitude of them is utterly rooted out.

Hvem skal da sørge mer enn hun, som har mistet en så stor mengde, og ikke du, som bare sørger over én?

Who then should make more mourning than she, that hath lost so great a multitude; and not thou, which art sorry but for one?

Men hvis du sier til meg, Min sorg er ikke som jordens, fordi jeg har mistet livmors frukt, som jeg fødte med smerte og bar med sorger;

But if thou sayest unto me, My lamentation is not like the earth's, because I have lost the fruit of my womb, which I brought forth with pains, and bare with sorrows;

Men jorden ikke slik: for mengden til stede på den ifølge jordens rytme er borte, slik den kom:

But the earth not so: for the multitude present in it according to the course of the earth is gone, as it came:

Da sier jeg til deg, Slik som du har født med møye; slik har også jorden gitt sin frukt, nemlig mennesket, helt siden begynnelsen til ham som skapte henne.

Then say I unto thee, Like as thou hast brought forth with labour; even so the earth also hath given her fruit, namely, man, ever since the beginning unto him that made her.

Derfor, behold din sorg for deg selv, og bær med godt mot det som har blitt deg til del.

Now therefore keep thy sorrow to thyself, and bear with a good courage that which hath befallen thee.

For hvis du anerkjenner Guds beslutning som rettferdig, skal du både få din sønn i sin tid, og bli rost blant kvinner.

For if thou shalt acknowledge the determination of God to be just, thou shalt both receive thy son in time, and shalt be commended among women.

Gå da inn i byen til din ektemann.

Go thy way then into the city to thine husband.

Og hun sa til meg, Det vil jeg ikke gjøre: Jeg vil ikke gå inn i byen, men her vil jeg dø.

And she said unto me, That will I not do: I will not go into the city, but here will I die.

Så fortsatte jeg å tale videre til henne, og sa:

So I proceeded to speak further unto her, and said,

Gjør ikke så, men lytt til mitt råd: for hvor mange er Sions motgang? bli trøstet når det gjelder Jerusalems sorg.

Do not so, but be counselled. by me: for how many are the adversities of Sion? be comforted in regard of the sorrow of Jerusalem.

For du ser at vårt helligdom er lagt øde, vårt alter brutt ned, vårt tempel ødelagt;

For thou seest that our sanctuary is laid waste, our altar broken down, our temple destroyed;

Vår salme er lagt på bakken, vår sang har stilnet, vår glede er slutt, lyset fra vår lysestake er slukket, paktens ark er plyndret, våre hellige ting er vanhelliget, og navnet som ble påkalt hos oss er nesten vanæret: våre barn er gjort til skamme, våre prester er brent, våre levitter ført i fangenskap, våre jomfruer vanæret, og våre koner voldtatt; våre rettferdige menn bortført, våre små barn ødelagt, våre unge menn er ført i slaveri, og våre sterke menn er blitt svake;

Our psaltery is laid on the ground, our song is put to silence, our rejoicing is at an end, the light of our candlestick is put out, the ark of our covenant is spoiled, our holy things are defiled, and the name that is called upon us is almost profaned: our children are put to shame, our priests are burnt, our Levites are gone into captivity, our virgins are defiled, and our wives ravished; our righteous men carried away, our little ones destroyed, our young men are brought in bondage, and our strong men are become weak;

Og det som er det største av alt, seglet av Sion har nå mistet sin ære; for hun er overgitt i hendene til dem som hater oss.

And, which is the greatest of all, the seal of Sion hath now lost her honour; for she is delivered into the hands of them that hate us.

Og derfor ryst av deg den store sorgen, og legg bort mengden av sorger, slik at den Mektige kan vise deg nåde igjen, og den Høyeste skal gi deg hvile og lettelse fra ditt arbeid.

And therefore shake off thy great heaviness, and put away the multitude of sorrows, that the Mighty may be merciful unto thee again, and the Highest shall give thee rest and ease from thy labour.

Og det skjedde mens jeg talte med henne, se, hennes ansikt lyste plutselig sterkt, og hennes ansikt glitret, så jeg ble redd for henne, og funderte på hva det kunne være.

And it came to pass while I was talking with her, behold, her face upon a sudden shined exceedingly, and her countenance glistered, so that I was afraid of her, and mused what it might be.

Og se, plutselig gjorde hun et stort skrik veldig fryktinngytende: så jorden ristet ved kvinnens støy.

And, behold, suddenly she made a great cry very fearful: so that the earth shook at the noise of the woman.

Og jeg så, og se, kvinnen viste seg ikke mer for meg, men det var en by bygget, og et stort sted viste seg fra grunnvollene: da ble jeg redd, og ropte høyt og sa:

And I looked, and, behold, the woman appeared unto me no more, but there was a city builded, and a large place shewed itself from the foundations: then was I afraid, and cried with a loud voice, and said,

Hvor er engelen Uriel, som kom til meg først? for han har fått meg til å falle i mange transer, og min slutt er blitt om til fordervelse, og min bønn til irettesettelse.

Where is Uriel the angel, who came unto me at the first? for he hath caused me to fall into many trances, and mine end is turned into corruption, and my prayer to rebuke.

Og mens jeg talte disse ordene, se, han kom til meg, og så på meg.

And as I was speaking these words behold, he came unto me, and looked upon me.

Og se, jeg lå som en som hadde vært død, og min forståelse ble tatt fra meg: og han tok meg ved høyre hånd, og trøstet meg, og satte meg på føttene, og sa til meg:

And, lo, I lay as one that had been dead, and mine understanding was taken from me: and he took me by the right hand, and comforted me, and set me upon my feet, and said unto me,

Hva feiler det deg? og hvorfor er du så urolig? og hvorfor er din forståelse forstyrret, og tankene i hjertet ditt?

What aileth thee? and why art thou so disquieted? and why is thine understanding troubled, and the thoughts of thine heart?

Og jeg sa, Fordi du har forlatt meg, og likevel gjorde jeg etter dine ord, og jeg gikk ut på marken, og se, jeg har sett, og ser fortsatt, at jeg ikke er i stand til å uttrykke.

And I said, Because thou hast forsaken me, and yet I did according to thy words, and I went into the field, and, lo, I have seen, and yet see, that I am not able to express.

Og han sa til meg, Stå opp mandig, og jeg vil gi deg råd.

And he said unto me, Stand up manfully, and I will advise thee.

Da sa jeg, Tal, min herre, i meg; bare forlat meg ikke, for at jeg ikke skal dø frustrert av mitt håp.

Then said I, Speak on, my lord, in me; only forsake me not, lest I die frustrate of my hope.

For jeg har sett hva jeg ikke visste, og hører hva jeg ikke vet.

For I have seen that I knew not, and hear that I do not know.

Eller er sansene mine bedratt, eller sjelen min i en drøm?

Or is my sense deceived, or my soul in a dream?

Nå, derfor ber jeg deg om at du vil vise din tjener denne visjonen.

Now therefore I beseech thee that thou wilt shew thy servant of this vision.

Han svarte meg da, og sa, Hør meg, og jeg skal opplyse deg, og fortelle deg hvorfor du er redd: for den Høyeste vil åpenbare mange hemmelige ting for deg.

He answered me then, and said, Hear me, and I shall inform thee, and tell thee wherefore thou art afraid: for the Highest will reveal many secret things unto thee.

Han har sett at din vei er rett: for at du sørger kontinuerlig for ditt folk, og gjør stor klage for Sion.

He hath seen that thy way is right: for that thou sorrowest continually for thy people, and makest great lamentation for Sion.

Dette er derfor meningen med visjonen du nylig så:

This therefore is the meaning of the vision which thou lately sawest:

Du så en kvinne sørge, og du begynte å trøste henne:

Thou sawest a woman mourning, and thou begannest to comfort her:

Men nå ser du ikke kvinnes liknelse mer, men det viste seg til deg en by bygget.

But now seest thou the likeness of the woman no more, but there appeared unto thee a city builded.

Og da hun fortalte deg om sin sønns død, er dette løsningen:

And whereas she told thee of the death of her son, this is the solution:

Denne kvinnen, som du så, er Sion: og da hun sa til deg, tituler henne som du ser som en by bygget,

This woman, whom thou sawest is Sion: and whereas she said unto thee, even she whom thou seest as a city builded,

Da hun sa til deg, at hun har vært tretti år ufruktbar: de er de tretti årene der det ikke ble ofret i henne.

Whereas, I say, she said unto thee, that she hath been thirty years barren: those are the thirty years wherein there was no offering made in her.

Men etter tretti år bygde Salomo byen og ofret ofre: og da bar den ufruktbare en sønn.

But after thirty years Solomon builded the city and offered offerings: and then bare the barren a son.

Og da hun fortalte deg at hun næret ham med møye: det var bosetningen i Jerusalem.

And whereas she told thee that she nourished him with labour: that was the dwelling in Jerusalem.

Men da hun sa til deg, At min sønn, da han kom inn i sitt ekteskapskammer, opplevde å falle, og døde: dette var ødeleggelsen som kom til Jerusalem.

But whereas she said unto thee, That my son coming into his marriage chamber happened to have a fail, and died: this was the destruction that came to Jerusalem.

Og se, du så hennes liknelse, og fordi hun sørget for sin sønn, begynte du å trøste henne: og av disse ting som har hendt, skal disse åpnes for deg.

And, behold, thou sawest her likeness, and because she mourned for her son, thou begannest to comfort her: and of these things which have chanced, these are to be opened unto thee.

For nå den høyeste ser at du er sorgfull uten å skjule det, og lider fra ditt hele hjerte for henne, har han vist deg hennes herlighets lysstyrke, og hennes skjønns skjønnhet:

For now the most High seeth that thou art grieved unfeignedly, and sufferest from thy whole heart for her, so hath he shewed thee the brightness of her glory, and the comeliness of her beauty:

Og derfor befalte jeg deg å forbli på marken hvor det ikke var bygget noe hus:

And therefore I bade thee remain in the field where no house was builded:

For jeg visste at den Høyeste ville vise dette for deg.

For I knew that the Highest would shew this unto thee.

Derfor befalte jeg deg å gå ut på marken, hvor ingen grunnmur av noe bygg var.

Therefore I commanded thee to go into the field, where no foundation of any building was.

For der hvor den Høyeste begynner å vise sin by, kan ingen manns bygning kunne stå.

For in the place wherein the Highest beginneth to shew his city, there can no man's building be able to stand.

Og derfor frykt ikke, la ikke hjertet bli skremt, men gå din vei inn, og se skjønnheten og storheten i bygget, så mye som dine øyne kan se:

And therefore fear not, let not thine heart be affrighted, but go thy way in, and see the beauty and greatness of the building, as much as thine eyes be able to see:

Og så skal du høre så mye som dine ører kan forstå.

And then shalt thou hear as much as thine ears may comprehend.

For du er velsignet over mange andre, og er kalt av den Høyeste; og slik er det bare få.

For thou art blessed above many other, and art called with the Highest; and so are but few.

Men i morgen natt skal du bli her;

But to morrow at night thou shalt remain here;

Og så skal den Høyeste vise deg visjoner om de høye ting, som den Høyeste vil gjøre for dem som bor på jorden i de siste dager. Så jeg sov den natten og en annen, slik som han befalte meg.

And so shall the Highest shew thee visions of the high things, which the most High will do unto them that dwell upon the earth in the last days. So I slept that night and another, like as he commanded me.